Big City Life

I helgen dro jeg og Tore til hovedstaden i Ghana, Accra. Vi startet turen med en temmelig lokalprodusert film i en minibuss. Så fant vi oss et helt ok sted og bo, og en fantastisk nuddelsjappe rett rundt hjørnet.

Lørdagen opplevde vi et par sider av byen. Vi vandret i Oxford street, hvor vi spottet obrunier (som vi blir kalt) overalt og spiste kjempevestlig mat. Så ruslet vi, og Tore havnet under saksen på en frisørsalong. Dette ble følget opp med enda en god idee. Vi skulle på fotballkamp. Det var to lokallag som spilte, en kamp oppsummert av mange knall og fall og tre mål. Vi hadde vår egen tribune, og det hadde de fleste som var og tittet på kampen. Men det var god stemning satt av trommespill, og mitt lag vant.

Da kampen var over og jeg var i ferd med å hvile middag, fikk vi besøk på vår tribune. Dette besøket resulterte i venner, falske kulepenn tatoveringer og fletter i håret.

Søndag hadde vi avtale med Mohammed, som jobber med e-waste i Agbogbloshie, slumområdet utfor Accra. Jeg skal prøve å forklare dette så godt jeg kan ut fra det jeg vet. 

Agbogbloshie heter stedet hvor store mengder elektronisk avfall blir dumpet, stedet har blitt en arbeidsplass. Her blir noe fikset, andre ting smeltet om og brukt til noe nytt, og noe forblir avfall.

Det hele startet for rundt tyve år siden, da brukte datamaskiner ble sendt her som donasjon fra vestlige land. Gjenstandene økte, og det ble billigere for vestlige land å shippe avfallet hit en å ta hånd om det selv. Nå blir mange millioner tonn elektronisk avfall sendt hit hvert år, et resultat av forbrukersamfunnet, og tett knyttet opp mot hvordan vi lever. 

De fleste som jobber her, kommer fra nord, som er den fattigere delen av Ghana. Noen bor her med sine familier, andre jobber her men har familie et annet sted. Det er mange greiner av arbeidet som blir utført her. Noen brenner, andre setter sammen deler, fikser datamaskiner og selger videre til større selskaper. 

Arbeidsforholdene og levestandarden her er veldig dårlig. Å brenne slike gjenstander fører med seg store mengder helsefarlige kjemikalier. Og det er en slum. Selv om dette er en spesiel form for slum, siden den er rundt en inntektskilde av elektronisk avfall. 

Det første vi gjorde da vi kom dit var å bli tatt med til 'chiefen' i samfunnet. Her forklarte vi hvorfor vi var her, for å se å lære og få forståelse, og vi fikk godkjennelse til å gå videre. Mohammed viste oss mange sider av området, og vi fikk hilse på veldig mange imøtekommende mennesker. Og fikk ellers fullt av innblikk og inntrykk. Og det ble litt som vår egne lille felttur.

Omtrent alle foto: Tore Hana

Dance classes

To ganger i uken tar vi danseklasser, og lærer oss å danse afrikans dans. Vi danser til trommer, og det krever litt for høg rytmisk sans. Og selve dansingen endel hakk mer bevegelige hofter. Vi danser barføtt på betong, og blir ganske herdet for småstein. Noen ganger pekes vi ut og må vise dansen vi holder på å lære. Og vi må helst be etter timen. Men jeg liker det, gjenspeiler mye av Ghana og er en fin måte å bli kjent med kulturen på. Og også så er det kjempegøy!

Foto: Stina Nordinge

Foto: Stina Nordinge

Foto: Stina Nordinge

Gold digger

I går hadde vi på oss blå frakker, hvite hjelmer, munnbind, ørepropper, fire størrelser for store støvler, og et stort belte med oksygenflaske og et stort tungt batteri til en kraftig hodelykt. Vi tok heis 600m ned under jorden, og her gikk vi en lang tur i mørke tunneler. Vi var på felttur til en av ghana sine gullgruver.

Gull er en betydelig eksportkilde for Ghana. Gruvedriften fører også til sysselsetting, og gir jobb til mange. Den bærer også med seg en interessekonflikt. Der man før kunne finne fisk og drikkevann, kan man ikke det lengre på grunn av avfallstoffene fra gruven, noe som skaper vanskeligheter for lokalsamfunnene rundt. Også der lokalbefolkningen før utvinte gull, er det nå et stort multinasjonalt selskap som har tatt over. Selskapet som utvinner gull her har gjort mye bra for lokalsamfunnene rundt, di har opprettet blandt annet idrettsstadion, skole, og også bidratt med vannpumper. Likevell fører selskapet og gruvedriften til at mange av di lokale mister rettigheten til å utvinne gull her, det som før selskapet kom, var det di levde av å gjøre. Nå er det nemlig forbudt for dem å utvinne noe av gullet her. Dette fører til at mange ikke har noe valg enn å drive som galamsey, ulovlig gruvearbeider. Noe som er veldig risikalbelt, både med tanke på avfallstoffer og kjemikalier som brukes, arbeidsforholdene, at man ikke har råd til nødvendig utstyr, og også faren for å bli oppdaget. Som en representant for lokalsamfunnet sa "å drive som galamsey gjør livet kort, men å ikke gjøre det gjør det enda kortere".

Vi hadde møte med representanter fra selskapet, med di eldre i et nærtliggende samfunn, og gjorde feltarbeid her ved å intervjue en galamsey og to selgere. Jeg syntes det var en veldig spennende dag!

Green Turtle Lodge

På torsdag, 8. mars, dro vi på langhelgtur. Vi starten turen med en radiovertinne som dedikerte "single ladies" til kvinnedagen, og stoppet sangen vært 5sek (i Dj Dan stil) for å komme med utsagn som "everything men can do, women can do better". Var veldig underholdende, timene i minibussen ble korte, og vi kom oss til Green Turtle Lodge hvor vi har tilbrakt helgen.

Her har vi gått på hike. En fem timers lang tur i stekende sol og uten mat, men med nydelig natur og mye interessant på vegen. Vi gikk til Cape Three Point, som er det sted på land som er nermest til point zero zero (som egentlig er i havet og som er der breddegrad og lengdegrad møtes i null). Her var det et fyrtårn og en fyrvokter, som var morsom og ivrig på at vi skulle skrive i gjesteboken, og også et skilt som viste veg til mange steder i verden.

Morgenen etter stod vi opp før soloppgang, for å se på soloppgangen.. og for å dra på båttur på elven. Var en fin start på morgenen, men førte til at resten av dagen ble ganske søvnig, med mye avslappning, spilling og også pensumlesning. Og på kvelden fikk vi se turtle på stranden! Den var svær, og la egg, og gikk så ut til havet igjen. Var veldig kult å se, og fin prikk over den berømte i-en, i Green Turtle Lodge.

Sarkodie

I helgen har vi hatt brillene på og tilbrakt mangevis av timer på verandaen sammen med skolebøkene våre. Ellers har jeg foretatt meg den ene store begivenheten etter den andre, spist, trenet litt, gått i byen, slappet av. Og det har vært veldig deilig egentlig.

Men heldigvis hadde vi en kveld pause fra avslappningen og skolebøkene. Lørdag kveld var vi på konsert med Sarkodie, en av di mest populære artistene i Ghana for tiden, også kjent som the Azonto king. Han spillte på campus på UCC, universitetet i cape coast. Var ikke alle som var like lette å overtale til å bli med, mange er litt lei Azonto nå, fordi musikken spilles høgt i hele byen hele tiden. Til og med ikke kirkene klarer overdøve det alltid. Det er generelt mye lyd her. Utenom annen hver dag, da er det strømkutt fra seks og utover kvelden, og da er hele byen mørk og stille. På Nana Bema, hvor vi bor, er gangene bekmørke og vi går rundt med stearinlys. Det hjelper lite på malariapille-marerittene, men det kan være litt koselig også.

Tilbake til tråden. Vi dro avgårde til konsert. Her møtte vi noen venner av oss som går på UCC, og fant ut at det var godt at vi kom der rundt ni, så vi kunne se på oppvarmingskonsert i tre timer.. Det hadde litt motsatt effekt og vi var ganske slitne da konserten begynte. Men det var en bra konsert, og skikkelig collegg stemning. Og nå har jeg addet en ny artist til min liste.

Lek og lær

Omtrent hver fredag er vi en gjeng fra studiet som drar til barneskolen ved siden av studiesenteret vårt. Her lærer vi bort sanger og leker, og lærer også mange nye! I dag var det 'if you are happy and you know it' som stod på programmet. Den slo bra ann, og spesielt da den ene læreren foreslo å bytte ut 'clap your hands' med 'say amen'. I samme sjanger, så avslutter 'head and shoulder' sangen her med 'and it all belongs to jesus'. Ganske kontrast til norsk skole hvor 'å du som metter liten fulg' er politisk ukorrekt.. Vi sang også 'gile gile' som er en afrikansk navnelek, og lekte den danske ringleken 'banke banke bøff'. Barna ser ut til å like veldig godt vårt lille leketime, og det er helt perfekt for meg også midt mellom to intense forelesninger!